De fleste nordmenn har gått forbi et tilfluktsrom uten å tenke over det – i kjelleren på skolen, i parkeringsanlegget eller bak en tung ståldør i borettslaget. Norge har bygget tilfluktsrom siden slutten av 1940-tallet, og i dag finnes det rundt 21 500 rom med plass til om lag 2,6 millioner mennesker.
I denne artikkelen gir vi en innføring i hva et tilfluktsrom faktisk er: hvilke typer som finnes, hva de beskytter mot, hvordan regelverket er bygget opp – og hvorfor tilstanden på rommene angår langt flere byggeiere enn mange er klar over.
Se våre tjenester innen tilfluktsromDefinisjonen: permanente beskyttelsesrom
Etter forskrift om tilfluktsrom er et tilfluktsrom et permanent beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Det skiller tilfluktsrom fra improviserte dekningsmuligheter: rommene er konstruert, utstyrt og dokumentert for formålet, og de skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel.
Plikten til å opprettholde og vedlikeholde eksisterende tilfluktsrom er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift. Hele forskriften er tilgjengelig på Lovdata.
Offentlige og private tilfluktsrom
Regelverket skiller mellom to hovedtyper:
Offentlige tilfluktsrom er bygget av kommunen for befolkningen i et område – typisk i byer og større tettsteder, gjerne som fjellanlegg eller i tilknytning til idrettshaller, parkeringsanlegg og offentlige bygg. Kommunen eier rommene og har ansvaret for vedlikeholdet, mens Sivilforsvaret står for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon. Offentlige tilfluktsrom skal være skiltet, og det er kommunen som skal informere innbyggerne om hvor de ligger. Langt fra alle kommuner har offentlige tilfluktsrom.
Private tilfluktsrom er bygget for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendommen – i kontorbygg, skoler, barnehager, borettslag, butikker, hoteller og industribygg. Rommene er dimensjonert etter antall personer som vanligvis er i bygget. Merk at «privat» her handler om hvem rommet er til for, ikke hvem som eier bygget: et tilfluktsrom i et offentlig bygg, beregnet på dem som oppholder seg der, regnes også som privat tilfluktsrom.
Det store flertallet av norske tilfluktsrom er private. Og det er her ansvaret ofte overrasker: det er eieren av bygget som har vedlikeholdsplikten i fredstid og ansvaret for klargjøring og drift ved beredskap. Vi har skrevet mer om hva det innebærer i praksis i artikkelen om ansvar for tilfluktsrom i borettslag og sameier.
Hva beskytter et tilfluktsrom mot?
Verneevnen varierer med alder og utførelse, men hovedprinsippene er de samme. Konstruksjonen skal redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen – trykkbølger og splinter. Rom med mekanisk ventilasjon og ABC-filter reduserer i tillegg faren fra kjemiske og biologiske stridsmidler, og mange rom demper stråling fra radioaktivt nedfall.
Utstyrskravene følger rommets størrelse: større rom skal blant annet ha vannbeholdere med tilstrekkelig kapasitet, gasstette ståldører, sluse med mulighet for avspyling før man går inn i ren sone, samt utbryterverktøy, tørrklosetter og sanitetsutstyr.
Tre generasjoner tilfluktsrom
Norske tilfluktsrom er bygget under flere generasjoner av forskrifter, og det forklarer mye av forskjellene man ser ute i byggene:
- 1948-rommene (bygget ca. 1948–1966) er bygningsmessig enklere og mangler som regel ventilasjonsanlegg. De gir god beskyttelse mot konvensjonelle våpen ved kortere opphold, og mange er forberedt for senere montering av ventilasjon og ABC-filter.
- 1966-rommene (bygget ca. 1966–1974) kom etter en omfattende revisjon av forskriftene, med vesentlig hevet beskyttelsesnivå. Rommene har ventilasjon med ABC-filter og er egnet for opphold i inntil 72 timer.
- 1976-forskriftene innførte differensierte krav etter stedets størrelse og beliggenhet. Landet ble delt inn i soner, og kommunene fikk plikt til å bygge rom i klassene A, B eller C – der A-rom beskytter mot de fleste kjente våpen, B-rom mot konvensjonelle våpen, radioaktivt nedfall og biologiske og kjemiske stridsmidler, og C-rom mot radioaktivt nedfall.
Det er ikke bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998, da byggeplikten ble midlertidig suspendert. Stortinget har samtidig bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes og vedlikeholdes – dagens bestand er altså den beredskapen vi har.
Tilsyn og eiers ansvar
Sivilforsvaret fører tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Erfaringen fra tilsynene er tydelig: rom som er i jevnlig bruk og under aktivt vedlikehold, er gjennomgående i bedre stand enn rom som har stått urørt i tiår. Etter tilsyn mottar eier en kontrollrapport, og avvik skal utbedres innen fastsatt frist – les gjerne vår veiledning om hvordan du går frem når du har fått avvik på tilfluktsrommet.
Hvorfor angår dette deg som byggeier?
Eier du et bygg med tilfluktsrom, eier du også ansvaret for at rommet fungerer den dagen det trengs. Det betyr vedlikehold av dører, ventilasjon, nødlys og tekniske installasjoner, dokumentasjon i orden, og et rom som faktisk kan klargjøres innen 72 timer – også når det til daglig brukes som bod eller lager.
Solid Sikring bistår eiere av både offentlige og private tilfluktsrom med tilstandsvurdering, utbedring av avvik, rehabilitering og løpende service. Fokusområdet vårt er Oslo, Romerike og tilstøtende områder, men tilfluktsrom er blant oppdragene vi tar landsdekkende når det er aktuelt.